Bodø by - 200 år i 2016 - del IV av VI
Et prestegjelds historie sett gjennom en slektsforskers briller
Opp- & nedgangstider
Rundt århundreskiftet skjedde det mye interessant. Byen fikk i 1904 molo & dampskipskai, & havneforholdene ble endelig gode. Dette forsterket handelen mellom by & omland, & innledet kommunikasjonens betydning for Bodø. Dessuten etableres to viktige offentlige institusjoner. I 1893 ble Nordland landbruksskole[1] åpnet på den gamle prestegårdens grunn på Bodøgård. Hit kom hundrevis av unge menn[2] for å få sin agronomutdanning fram til skola ble nedlagt i 1967. Mellom 1901 & 1935 huset skola også Den praktiske kvindeskolen - den tids husmorskole.
På de samme jordene, men et godt stykke unna landbruksskola, åpnet Rønvik sindsygeasyl[3] i 1902. Dette offentlige tilbudet ligger fortsatt på samme sted, nå med et annet navn & helt andre behandlingsmetoder enn for hundre år siden. Svært mange nordlendinger levde - & døde – her. Noe som betyr at kanskje dine forsvunne slektninger finnes i Bodø-kildene?
Storsildas besøksperiode tok slutt rundt 1900. Den flyttet seg til Vestlandet, & byen opplevde en ny stagnasjonsperiode. Folketallet gikk ned, & i åra fram til 1910 økte emigrasjonen kraftig både fra by & det nærmeste omland.[4] Vi må helt til 1930 for at folketallet kom opp på nivået ved hundreårsskiftet.
Overlæge Ivar Lund i Bodø 1899-1920.
Samfunnet endret seg også, til det bedre sjøl om bolignød & politisk kamp ikke nødvendigvis er positivt. Organisasjonslivet vokste & kvinnene fikk en viktig rolle i byens liv. I 1920 var vel 57 % av innbyggerne kvinner, blant annet fordi det var mange kvinnearbeidsplasser i hermetikkindustri, handel & helsevesen. Et nytt stort sykehus ble tatt i bruk i 1927 & gjorde Bodø til en mer komplett senter for sitt omland. Viktig for handel & vandel var det også at riksvei 50 (E6 i dag) over Saltfjellet åpnet[5] i 1937.
Les mer om veien over Saltfjellet
En av de mest markante kvinnene før krigen var Louise Engen. Hun var født i Bodin, ugift fotograf med eget atelier, aktiv i Venstre & avholdsbevegelsen. Hennes politiske & sosiale engasjement satte varige spor, & hennes portrett- & gruppefotografier hadde ekstrem høg kvalitet.
Les om Bodø kirke før bombinga i 1940.
Bodø brenner 27. mai 1940
En vindstille mandag kom de tyske flyene & satte byen i brann. Krigen i Sør-Norge var slutt, men i Nord-Norge kjempet norske & allierte styrker harde kamper på Helgeland & rundt Narvik. I dette krigsscenariet terrorbombet Nazi-Tyskland havna, sentrumsgatene, en provisorisk flyplass, Bodø Radio & sykehuset. 420 av 780 hus brant ned, 3700 av vel 6000 innbyggere ble husville. Alt av butikker ble flammenes rom. 15 mennesker omkom, flere av dem eldre som hadde nektet å evakuere. Ekteparet farver Johnsen var to av dem.
Les mer om bombedagen Bodø.
Mange finske flykninger i Bodø. Les Taimi Kumpulainens historie.
Konsekvensen for befolkninga var at svært mange ikke kunne komme tilbake til byen før lenge etter at krigen tok slutt. Rådhuset & de kommunale arkiver i Bodø brant opp, det samme skjedde med Bodin kommunehus i mars 1941, men det skyltes ikke en krigshandling.
Les mer om hverdagen i Bodøs ruiner 1940-1945.
Sparte tyskerne bryggeriet for kunne drikke øl under okkupasjonen? Her er svaret.
Bodø fikk også mange krigsfangeleire, flere steder i byen.
Planene for gjenoppbygging av byen startet raskt gjennom det statlige Brente steders regulering, men okkupasjonsmakten tillot ingen gjenoppbygging av sentrum pga nye kanonstillinger & tanksgraver. Restene av den brente byen ble jevnet med jorda. Et lyspunkt var svenskhusene som ble gitt i gave til byen i 1940. 107 leiligheter i 77 hus, de fleste reist i svenskbyen, et nytt boligområde planlagt før krigen, vest for brannruinene.
Les fortsettelsen her: Gjenoppbygging og sterk vekst - Bodø 1946-2016
[1] Jorulf Haugen, Landbruksskolen – fra prestegård til kultursenter, 2015.
De første åra het den Tromsø Stifts Landbrugsskole & var for elever fra hele Nord-Norge.
[2] Den først kvinnelige agronomelev var Ellen Margrethe Hovde (datter til fylkeslandbrukssjef Bjarne Hovde). Hun var elev 1949 - 1951. Jorulf Haugen, Landbruksskolen, side 111.
[3] Svein Fygle, Marmor & menneskeskjebner – Rønvik sykehus i det 20. århundret, 2002-
[4] Steinar Aas, Forvandlinga, Bodøs historie bind 3, 2014, side 117.
[5] Da riksvei 50, inklusive mange fergestrekninger, ble ført fram til Narvik i 1941 var endelig Norge blitt samlet til et veirike.
Et prestegjelds historie sett gjennom en slektsforskers briller
Rundt århundreskiftet skjedde det mye interessant. Byen fikk i 1904 molo & dampskipskai, & havneforholdene ble endelig gode. Dette forsterket handelen mellom by & omland, & innledet kommunikasjonens betydning for Bodø. Dessuten etableres to viktige offentlige institusjoner. I 1893 ble Nordland landbruksskole[1] åpnet på den gamle prestegårdens grunn på Bodøgård. Hit kom hundrevis av unge menn[2] for å få sin agronomutdanning fram til skola ble nedlagt i 1967. Mellom 1901 & 1935 huset skola også Den praktiske kvindeskolen - den tids husmorskole.
Storsildas besøksperiode tok slutt rundt 1900. Den flyttet seg til Vestlandet, & byen opplevde en ny stagnasjonsperiode. Folketallet gikk ned, & i åra fram til 1910 økte emigrasjonen kraftig både fra by & det nærmeste omland.[4] Vi må helt til 1930 for at folketallet kom opp på nivået ved hundreårsskiftet.
Overlæge Ivar Lund i Bodø 1899-1920.
 |
| Telegrafistkurs, fotografert av Louise Engen |
Les mer om veien over Saltfjellet
En av de mest markante kvinnene før krigen var Louise Engen. Hun var født i Bodin, ugift fotograf med eget atelier, aktiv i Venstre & avholdsbevegelsen. Hennes politiske & sosiale engasjement satte varige spor, & hennes portrett- & gruppefotografier hadde ekstrem høg kvalitet.
Les om Bodø kirke før bombinga i 1940.
Bodø brenner 27. mai 1940
En vindstille mandag kom de tyske flyene & satte byen i brann. Krigen i Sør-Norge var slutt, men i Nord-Norge kjempet norske & allierte styrker harde kamper på Helgeland & rundt Narvik. I dette krigsscenariet terrorbombet Nazi-Tyskland havna, sentrumsgatene, en provisorisk flyplass, Bodø Radio & sykehuset. 420 av 780 hus brant ned, 3700 av vel 6000 innbyggere ble husville. Alt av butikker ble flammenes rom. 15 mennesker omkom, flere av dem eldre som hadde nektet å evakuere. Ekteparet farver Johnsen var to av dem.
Les mer om bombedagen Bodø.
Mange finske flykninger i Bodø. Les Taimi Kumpulainens historie.
Konsekvensen for befolkninga var at svært mange ikke kunne komme tilbake til byen før lenge etter at krigen tok slutt. Rådhuset & de kommunale arkiver i Bodø brant opp, det samme skjedde med Bodin kommunehus i mars 1941, men det skyltes ikke en krigshandling.
Les mer om hverdagen i Bodøs ruiner 1940-1945.
Sparte tyskerne bryggeriet for kunne drikke øl under okkupasjonen? Her er svaret.
Bodø fikk også mange krigsfangeleire, flere steder i byen.
Planene for gjenoppbygging av byen startet raskt gjennom det statlige Brente steders regulering, men okkupasjonsmakten tillot ingen gjenoppbygging av sentrum pga nye kanonstillinger & tanksgraver. Restene av den brente byen ble jevnet med jorda. Et lyspunkt var svenskhusene som ble gitt i gave til byen i 1940. 107 leiligheter i 77 hus, de fleste reist i svenskbyen, et nytt boligområde planlagt før krigen, vest for brannruinene.
Les fortsettelsen her: Gjenoppbygging og sterk vekst - Bodø 1946-2016
[1] Jorulf Haugen, Landbruksskolen – fra prestegård til kultursenter, 2015.
De første åra het den Tromsø Stifts Landbrugsskole & var for elever fra hele Nord-Norge.
[2] Den først kvinnelige agronomelev var Ellen Margrethe Hovde (datter til fylkeslandbrukssjef Bjarne Hovde). Hun var elev 1949 - 1951. Jorulf Haugen, Landbruksskolen, side 111.
[3] Svein Fygle, Marmor & menneskeskjebner – Rønvik sykehus i det 20. århundret, 2002-
[4] Steinar Aas, Forvandlinga, Bodøs historie bind 3, 2014, side 117.
[5] Da riksvei 50, inklusive mange fergestrekninger, ble ført fram til Narvik i 1941 var endelig Norge blitt samlet til et veirike.
.jpg)
.jpg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar